Ta utgangspunkt i den globale størrelsesordenen
En WHO-studie publisert i BMJ Global Health i 2022 registrerer 65,1 millioner helsearbeidere i 2020: 29,1 millioner sykepleiere, 12,7 millioner leger, 3,7 millioner farmasøyter, 2,5 millioner tannleger, 2,2 millioner jordmødre og 14,9 millioner innen andre yrker.
Forfatterne anslår 84 millioner helsearbeidere i 2030, en gjennomsnittlig økning på 29 % sammenlignet med 2020, raskere enn befolkningsveksten (9,5 %). Den anslåtte mangelen vil kunne gå fra 15 millioner i 2020 til 10 millioner i 2030, en nedgang på 33 %.
Disse tallene viser to ting samtidig. Antallet ansatte øker. Gapet mellom bemanning og behov er likevel fortsatt betydelig. Tallene beskriver en teoretisk mangel, beregnet ut fra terskelverdier for dekning, og ikke et antall stillinger som sykehusene har utlyst.
Les tallene om sykepleiere sammen med datoen
WHO-rapporten State of the World's Nursing 2025, publisert 12. mai 2025 på grunnlag av data fra 194 stater, anslår at antallet sykepleiere i verden økte fra 27,9 millioner i 2018 til 29,8 millioner i 2023. Den anslår 36 millioner i 2030. Mangelen vil kunne gå fra 5,8 millioner i 2023 til 4,1 millioner i 2030.
Studien fra 2022 presenterer et annet anslag: en mangel på 4,5 millioner sykepleiere og 0,31 millioner jordmødre i 2030, altså omtrent 4,8 millioner totalt. Disse tallene står i tabell 3 i studien. De to tallseriene har verken samme dato eller samme metode.
Leseregelen er enkel: Oppgi år og kilde sammen med et tall, og ikke bland utgavene. Rapporten fra 2025 påpeker også at forskjellene mellom regioner forventes å øke frem mot 2030, med liten eller ingen økning i sykepleiertettheten i Afrika og i den østlige middelhavsregionen.
Kartlegg mangelen på jordmødre og andre yrkesgrupper
Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen i helsesektoren, men mangelen gjelder ikke bare dem. WHO anslår at verden mangler omtrent 900 000 jordmødre, tilsvarende en tredjedel av det nødvendige antallet, ifølge en uttalelse fra 2023. WHOs faktaark, oppdatert i august 2026, registrerer 2,2 millioner yrkesaktive jordmødre.
For leger, farmasøyter, tannleger og rehabiliteringsyrker finnes det ikke en like detaljert serie med fremskrivninger i de gjennomgåtte kildene. Når det ikke finnes nyere globale tall for et yrke, er det bedre å bruke nasjonal statistikk fra landet du sikter mot. Der publiseres det ofte fremskrivninger for hvert yrke.
WHO minner også om at sykepleiere og jordmødre tilhører noen av de mest kvinnedominerte yrkesgruppene i økonomien: Globalt består 67 % av arbeidsstyrken innen helse- og sosialtjenester av kvinner, mot 41 % på tvers av alle sysselsettingssektorer. Dette tallet gir bakgrunn for debattene om lønn og arbeidsvilkår, som påvirker evnen til å beholde personell like mye som opptaket til utdanningene.
Vurder den ujevne fordelingen
Mangelen er ikke lik overalt. Studien fra 2022 viser en personelltetthet som er 6,5 ganger høyere i høyinntektsland enn i lavinntektsland. WHO-rapporten fra 2020 bemerket at én av åtte sykepleiere arbeidet i et annet land enn landet der de var født eller hadde tatt utdanningen sin.
Denne mobiliteten skaper en etisk utfordring som WHO fremhever: Flere fattige land mister personell de selv har utdannet. Rapporten fra 2020 oppfordret landene til å utdanne tilstrekkelig mange sykepleiere fremfor å dekke behovene sine gjennom rekruttering fra utlandet, og viste til Tyskland, som hadde styrket den innenlandske rekrutteringen samtidig som landet støttet utdanning i opprinnelseslandene.
For en student betyr dette at den globale «mangelen» ikke gir rett til å utøve yrket. Landene der mangelen er størst, er ofte de som har de vanskeligste prosessene for å godkjenne utenlandsk utdanning, eller som ikke kan finansiere stillingene.
Skill mellom vitnemål og retten til å utøve yrket
I helseyrkene er ikke vitnemålet nok: Du må ha autorisasjon utstedt av en reguleringsmyndighet. Godkjenningen følger regler som er særskilte for hvert land, og noen ganger for hver provins eller delstat.
| Yrke | Land | Publisert trinn i godkjenningsprosessen |
|---|---|---|
| Lege | USA | ECFMG-sertifisering: Kontroller gjeldende krav og lærestedets ECFMG Sponsor Note; Intealths akkrediteringspolicy endrer ikke kvalifikasjonskravene |
| Lege | Canada | MCCQE- og NAC-eksamenene kreves for CaRMS-matching (tidsplan for 2026) |
| Lege | Québec | Godkjenning av M.D.-graden som likeverdig av Collège des médecins du Québec før CaRMS |
| Sykepleier | Canada (utenom Québec) | Vurdering av utdanning i henhold til kravene fra provinsens reguleringsorgan; bruk av NNAS når den valgte godkjenningsveien krever det |
Disse reglene endres. Tabellen gjenspeiler de offisielle sidene som ble gjennomgått i oktober 2026; de må leses på nytt før du setter i gang med noen prosess.
Kontroller akkrediteringen når det endelige målet er USA
Intealths policy for anerkjent akkreditering har vært iverksatt siden november 2024. Den gir informasjon om lærestedenes akkreditering, men endrer ikke kvalifikasjonskravene for ECFMG-sertifisering.
WFME og NCFMEA er de to anerkjennelsesorganene som godtas i denne policyen. Studenten må kontrollere de gjeldende sertifiseringskravene og lærestedets ECFMG Sponsor Note i World Directory of Medical Schools hver for seg.
Velg utdanningsland ut fra landet der du vil arbeide
En enkel regel følger av det foregående: Landet der du ønsker å utøve yrket, avgjør i stor grad hvilken utdanning du bør prioritere. Ved å ta utdanningen i landet der du ønsker å arbeide, unngår du prosesser for godkjenning av likeverdig utdanning. Å utdanne seg et annet sted kan fungere, men bare dersom studieprogrammet er anerkjent av reguleringsmyndigheten i landet du sikter mot.
Tre kontroller går igjen i de fleste tilfeller:
- Står lærestedet eller akkrediteringsorganet på listen som anerkjennes av landet der du vil utøve yrket?
- Omfatter studieprogrammet den påkrevde kliniske praksisen?
- Er språkprøvene og autorisasjonseksamenene tilgjengelige for personer med utenlandsk utdanning?
Yrkenes reguleringsorganer og helsemyndighetene publiserer disse kravene. Tidsbruken har også betydning: Vurdering av utenlandsk utdanning, autorisasjonseksamener og eventuelle suppleringskurs følger etter hverandre, og varigheten varierer mellom provinser og delstater. Det ble ikke funnet noen pålitelig gjennomsnittlig behandlingstid i de gjennomgåtte offisielle kildene; hvert organ publiserer sine egne tidsplaner.
Hva med Canada?
I Canada ligger reguleringen av helseyrkene hos provinsene, og hvert reguleringsorgan fastsetter sine egne krav. For sykepleiere med utenlandsk utdanning avhenger fremgangsmåten for vurdering av utdanningen av provinsens reguleringsorgan: NNAS inngår i enkelte prosesser, men er ikke obligatorisk overalt utenom Québec. I Ontario godtas andre vurderingstjenester. I Québec behandler Ordre des infirmières et infirmiers du Québec søknadene etter sine egne regler. For leger med utenlandsk utdanning opplyser Medical Council of Canada at MCCQE- og NAC-eksamenene kreves for CaRMS-matching.
StudyCanada presenterer blant annet sykepleierutdanningene ved Université de Montréal, The University of British Columbia og University of Ottawa / Université d’Ottawa samt farmasiutdanningen ved Université de Montréal. Disse studieprogrammene er oppført på fagområdenivå, uten detaljer om de enkelte studieløpene. Opptaket av internasjonale studenter er begrenset i flere av disse programmene, og de nøyaktige kravene må leses på siden til hvert enkelt studieprogram før du planlegger studiene.