Hvilke ingeniørfag vil ha størst rekruttering frem mot 2035, ifølge publiserte data?

Skill mellom prognose, trend og løfte

En sysselsettingsfremskrivning er et scenario. Den bygger på demografiske, teknologiske og budsjettmessige forutsetninger og endres fra utgave til utgave. Tre kilder går ofte igjen i den offentlige debatten, og de måler ikke det samme.

Cedefop, EUs byrå for yrkesopplæring, modellerer sysselsetting etter yrke frem til 2035. Verdens økonomiske forum (WEF) spør arbeidsgivere om hva de forventer frem mot 2030. Det amerikanske Bureau of Labor Statistics (BLS) fremskriver endringen i antall sysselsatte i hvert yrke over ti år.

En økonomisk modell, en arbeidsgiverundersøkelse og en statistisk fremskrivning kan derfor ikke sammenlignes direkte. Å lese en prosentandel uten å vite hvem som har beregnet den, gir et svakt grunnlag for konklusjoner. Ingen av disse tallene garanterer en jobb for en bestemt nyutdannet, og ingen tar hensyn til et individuelt utdannings- og karriereløp.

Les det europeiske signalet: omtrent +23 % frem mot 2035

I sin oppdatering fra 2023 om forskere og ingeniører fremskriver Cedefop en økning på omtrent 23 % i sysselsettingen i denne gruppen mellom 2022 og 2035. Gruppen utgjorde nær 4 % av den samlede sysselsettingen i EU i 2021. Byrået presiserer at veksten varierer mellom landene.

Dette tallet må ses i sammenheng med et annet. Cedefops generelle fremskrivninger for 2035 viser svært lav årlig sysselsettingsvekst i EU samlet, på rundt 0,4 %. Sysselsettingen blant ingeniører vokser altså klart raskere enn gjennomsnittet.

Energiomstillingen påvirker fordelingen. Cedefop forventer nedgang i sysselsettingen innen kullutvinning og produksjon av drivstoff, og vekst i yrker knyttet til elektrisitet.

Ett forbehold er nødvendig: Kategorien «forskere og ingeniører» omfatter naturvitenskapelige yrker og ingeniøryrker i bred forstand. Den er ikke begrenset til personer med ingeniørutdanning.

Se hvilke ingeniørroller Verdens økonomiske forum trekker frem

2025-utgaven av rapporten Future of Jobs bygger på svar fra over 1 000 arbeidsgivere, som representerer mer enn 14 millioner arbeidstakere i 55 økonomier. De tre rollene med sterkest prosentvis vekst er stordataspesialister, ingeniører innen finansteknologi og spesialister innen kunstig intelligens og maskinlæring.

Ingeniører innen fornybar energi, miljøingeniører og spesialister på elektriske og autonome kjøretøy er også blant de femten rollene som vokser raskest. Rapporten forventer at 170 millioner arbeidsplasser blir opprettet og 92 millioner forsvinner frem mot 2030, noe som gir en netto økning på 78 millioner.

To nyanser er viktige. For det første kan en høy prosentandel ta utgangspunkt i et lite antall sysselsatte: Den beskriver veksttakten, ikke omfanget. For det andre gjelder den største jobbskapingen i absolutte tall først og fremst førstelinje- og omsorgsyrker, ifølge rapportens sammendrag. Ingeniøryrkene har en mer beskjeden plass målt i antall enn i veksttakt.

Rapporten påpeker også at miljøvern for første gang er blant de ti kompetanseområdene som vokser raskest. Dette gjenspeiler arbeidsgivernes svar og sier ikke i hvilke land eller sektorer denne kompetansen vil være mest etterspurt.

Sammenlign med de amerikanske fremskrivningene

BLS publiserer fremskrivninger etter yrke. En tabell gjengitt av Society of Women Engineers i 2026, for perioden 2024–2034, gir nyttige størrelsesordener. Industriell ingeniørvirksomhet er blant ingeniøryrkene med sterkest vekst, med 11 % over ti år. Kjernekraftteknikk går tilbake med 1,1 % i samme periode.

Den samme tabellen sammenligner median årslønn i amerikanske dollar: 106 070 $ for ingeniøryrker, 105 990 $ for IT-yrker og 70 070 $ for teknologer og teknikere innen ingeniørfag.

Disse tallene beskriver det amerikanske markedet, ikke det kanadiske eller europeiske. De fungerer som sammenligningsgrunnlag, ikke som en prognose for et annet land. De minner også om at «ingeniørfag» omfatter motstridende utviklingstrekk: Noen spesialiseringer vokser, mens andre stagnerer eller går tilbake.

Skill mellom ingeniører, teknologer og teknikere

Mange fremskrivninger blander flere utdanningsnivåer. I Ontario la OACETT, foreningen som representerer teknologer og teknikere innen ingeniørfag, frem en arbeidsmarkedsanalyse i november 2025. Mellom 2015 og 2024 økte sysselsettingen i yrkene foreningen representerer, med 20,1 %. Fire yrkesområder står for omtrent 55 % av denne veksten: maskinteknikk, elektroteknikk og elektronikk, teknisk tegning og bygg- og anleggsteknikk.

Analysen fremskriver også sterkere etterspørselsvekst enn i Ontarios økonomi samlet. Teknologer og teknikere innen elektroteknikk og elektronikk har den største økningen i antall arbeidsplasser, tilsvarende en vekst på 24,2 % mellom 2025 og 2045.

Disse tallene gjelder én provins og yrker som ofte undervises ved college snarere enn universitet. I Canada er ingeniørtittelen regulert, mens teknologer følger et annet sertifiseringsløp. Å sammenligne lønn eller etterspørsel uten å identifisere riktig yrkesgruppe gir et misvisende bilde.

Se også på det som går tilbake

Et ærlig bilde omfatter også nedgang. WEF-rapporten forventer at kontormedarbeidere og sekretærer vil oppleve den største nedgangen i antall arbeidsplasser i absolutte tall. Dataregistreringsmedarbeidere, postmedarbeidere og direktørsekretærer er blant rollene som går raskest tilbake i prosent.

Innen ingeniørfag er tegnene på nedgang mer avgrensede. Cedefop forventer den største årlige nedgangen i sysselsetting innen kullutvinning frem mot 2035, og BLS fremskriver en liten nedgang innen kjernekraftteknikk i USA. Disse tilfellene viser at det samme fagområdet kan vokse i én region og gå tilbake i en annen, avhengig av energipolitikk og offentlige investeringer.

Å bare lese listen over yrker i vekst gir et skjevt bilde. De samme kildene påpeker at kompetansekravene endres innenfor ett og samme yrke, blant annet som følge av automatisering.

Oppsummer signalene i en tabell

Tabellen nedenfor samler signalene som er omtalt ovenfor. Den rangerer ikke fagområdene: Organisasjonene bruker verken de samme metodene eller de samme avgrensningene, og tallene deres kan ikke summeres.

Ha tre begrensninger i bakhodet

Fremskrivningene bidrar til å vise trender, men har noen gjennomgående begrensninger:

• Markedene er lokale. Et land kan mangle byggingeniører og ha for mange dataingeniører.
• Prosentvis vekst avhenger av antallet sysselsatte i utgangspunktet, og nye spesialiseringer starter med få.
• En grad gir ikke alltid rett til å utøve yrket: I flere land forutsetter ingeniørtittelen et akkreditert studieprogram, eksamener og praksis under veiledning.

De årlige oppdateringene fra de nevnte organisasjonene korrigerer tallene regelmessig. Det tryggeste er å kontrollere datoen for hver fremskrivning og lese den nyeste utgaven.

Et siste poeng: Ingen av disse kildene måler samsvaret mellom et bestemt studieprogram og en bestemt stilling. For dette gir studieprogrammenes nettsider, de profesjonelle reguleringsorganene og nasjonal statistikk over overgangen til arbeid informasjon som ligger nærmere praksis.

Hva med Canada?

I Canada reguleres ingeniørtittelen av provinsene. Ingeniørprogrammene vurderes av Canadian Engineering Accreditation Board, som er tilknyttet Engineers Canada, og autorisasjon til å utøve yrket utstedes av provinsens reguleringsorgan, for eksempel Ordre des ingénieurs du Québec eller Professional Engineers Ontario.

Flere studieprogrammer integrerer lønnede praksisperioder som veksler med undervisning, noe som inngår i lønnssammenligningene presentert ovenfor. Landets fremskrivninger etter yrke publiseres separat av føderale organer; de må ikke forveksles med de europeiske eller amerikanske tallene i denne artikkelen.

For å utforske studieretningene som er nevnt her, presenterer StudyCanada blant annet programmet i programvareteknikk (Software Engineering) ved University of Waterloo, programmet i miljøteknikk (Environmental Engineering) ved samme universitet og programmet i gruvedriftsteknikk ved McGill University. Opptakskravene for internasjonale studenter finnes på siden til hvert studieprogram.