Skill mellom folkerett, internasjonal privatrett og transnasjonal rett
Folkeretten regulerer forholdet mellom stater og internasjonale organisasjoner: traktater, menneskerettigheter, havrett og humanitærrett. Internasjonal privatrett regulerer lovvalgs- og jurisdiksjonskonflikter i saker som berører flere land: kontrakter, familie og eiendom. Transnasjonal rett betegner til slutt juridisk næringslivspraksis som anvender flere rettssystemer: voldgift, handel og investeringer.
Disse 3 fagområdene fører til ulike karrierer. Folkeretten leder til internasjonale organisasjoner, departementer og ikke-statlige organisasjoner. Internasjonal privatrett og transnasjonal rett leder først og fremst til advokatfirmaer og juridiske avdelinger i bedrifter. Det er nyttig å vite hvilket felt man ønsker å arbeide innenfor før man velger et studieprogram.
En 4. og nyere vei er de såkalte «transsystemiske» programmene, som underviser i både sivilrettslige rettssystemer og common law. De er relevante for studenter som planlegger å arbeide på tvers av rettssystemer, men fritar dem ikke fra å gå gjennom advokatorganet i jurisdiksjonen der de ønsker å føre saker.
Husk at retten til å praktisere fortsatt er nasjonalt regulert
I USA beskriver Bureau of Labor Statistics (BLS) det vanlige utdanningsløpet slik: en 4-årig grunnutdanning, deretter en 3-årig Juris Doctor (J.D.) ved et akkreditert lærested, altså omtrent 7 års studier etter videregående skole. For å praktisere må man få bevilling fra delstaten, noe som vanligvis krever at man består en advokateksamen og vurderes som moralsk skikket.
En advokat som ønsker å praktisere i en annen delstat, må vanligvis oppfylle denne delstatens regler, selv om de fleste har gjensidighetsavtaler. Logikken er den samme i andre land: Retten til å praktisere avhenger av advokatorganet eller advokatforeningen i jurisdiksjonen, ikke av en «internasjonal» tittel.
Et studieprogram i internasjonal rett gir dermed ikke i seg selv rett til å føre saker. Dette er et grunnleggende premiss for valget av studieland.
Les de amerikanske dataene om yrket
BLS anslår en vekst på 5 % i sysselsettingen blant advokater mellom 2025 og 2035, mot 3 % for alle yrker samlet. Medianlønnen var 159 670 USD i mai 2025.
Disse tallene gjelder alle amerikanske advokater. De skiller ikke ut spesialister i internasjonal rett, som har inntekter som varierer mye etter arbeidsgiver: forretningsadvokatfirma, offentlig organ eller ikke-statlig organisasjon. Det ble ikke funnet pålitelig statistikk spesifikt for internasjonal rett i de gjennomgåtte kildene.
Medianen for et yrke sier heller ikke hva en nyutdannet tjener. Begynnerinntekten varierer betydelig mellom arbeidsgivere, og studiegjeld fra jusstudier er en viktig faktor i valget.
BLS presiserer dessuten at medianen på 159 670 USD gjelder alle advokater med rett til å praktisere i USA, etter flere års utdanning. En utenlandsk student som studerer amerikansk rett og deretter vender tilbake til hjemlandet, oppnår ikke nødvendigvis disse inntektsnivåene: Det lokale arbeidsmarkedet bestemmer lønningene.
Sammenlign gradene i en tabell
Tabellen nedenfor beskriver de vanligste gradene. Varigheten er veiledende og varierer mellom land.
| Grad | Målgruppe | Hva den gir adgang til |
|---|---|---|
| J.D. (USA) | Personer med fullført grunnutdanning på universitetsnivå | Adgang til advokateksamen i en delstat |
| LL.B. eller tilsvarende (andre land) | Studenter som kommer fra videregående skole i flere land | Adgang til yrket, avhengig av landet |
| LL.M. i internasjonal rett | Allerede utdannede jurister | Spesialisering, noen ganger begrenset adgang til en utenlandsk advokatbevilling |
| Mastergrad eller doktorgrad i internasjonale relasjoner | Studenter med ulik utdanningsbakgrunn | Karriere innen analyse og politikkutforming, uten advokatbevilling |
Den siste graden i tabellen er ikke en juridisk grad. Den er tatt med fordi mange stillinger i internasjonale organisasjoner er åpne for personer med bakgrunn fra statsvitenskap, økonomi eller internasjonale relasjoner, og ikke bare for jurister. En student som ønsker å arbeide med traktater eller menneskerettigheter uten å føre saker, kan derfor sammenligne disse 2 gruppene av studieprogrammer før vedkommende bestemmer seg.
Planlegg en LL.M. med realistiske forventninger
Mastergraden i rettsvitenskap (LL.M.) er i flere land en spesialiseringsgrad som tar omtrent 1 år. Den gir mulighet til å fordype seg i internasjonal rett, men erstatter ikke grunnutdanningen. I enkelte land gir en LL.M. en jurist utdannet i et annet land adgang til å gå opp til den lokale advokateksamenen; i andre land er den ikke tilstrekkelig. Reglene fastsettes av yrkesorganet i hver delstat eller provins.
Før man betaler studieavgifter som ofte er høye, bør man derfor stille det aktuelle yrkesorganet 3 skriftlige spørsmål: Oppfyller denne LL.M.-graden kravene? Hvilke emner kreves? Kreves det en tilleggseksamen? Svaret avgjør om mastergraden er en nyttig investering eller en prestisjeutgift.
For karrierer i internasjonale organisasjoner krever arbeidsgiverne først og fremst erfaring, språkkunnskaper og et nettverk, noe som ikke kan måles ut fra en grad alene.
Se etter karrieremuligheter utenfor advokatfirmaene
Karrierer innen internasjonal rett fordeler seg på flere typer arbeidsgivere:
- advokatfirmaer, innen voldgift, handel og investeringer;
- juridiske avdelinger i bedrifter som er aktive i flere land;
- departementer, særlig utenriks- og justisdepartementer;
- domstoler og internasjonale organisasjoner;
- ikke-statlige organisasjoner, innen menneskerettigheter og humanitær bistand.
Det er færre stillinger i internasjonale organisasjoner enn i privat praksis, og konkurransen om stillingene er ofte svært sterk.
De gjennomgåtte kildene publiserer verken antall ledige stillinger eller andelen som lykkes i internasjonale opptaksprøver. Søkere har nytte av å lese faktiske profiler av personer som har slike stillinger: utdanning, språk, praksisopphold og tidligere erfaring. Disse profilene viser bedre enn en rangering hva arbeidsgiverne etterspør.
Praksisopphold er en vanlig inngangsport. Flere organisasjoner publiserer vilkårene sine: alder, språk, grad og varighet. Disse vilkårene kunne ikke gjennomgås for denne artikkelen, fordi flere nettsteder tilhørende internasjonale organisasjoner blokkerer automatisert lesing; de kan leses direkte på rekrutteringssidene til hver organisasjon.
Vurder språkkrav og mobilitet
Internasjonal rett praktiseres hovedsakelig på engelsk og fransk, ofte på flere språk. Et 3. språk (spansk, arabisk, kinesisk eller russisk) kan være påkrevd, avhengig av organisasjonen. Juridisk språkbeherskelse stiller høyere krav enn alminnelig språkbeherskelse: lesing av traktater, utarbeidelse av prosesskriv og prosedyre.
Mobilitet er også viktig. Mange stillinger krever at man bor i utlandet, noen ganger i land med vanskelige forhold. Innvandringsregler, godkjenning av graden og muligheten til å få bevillingen anerkjent andre steder påvirker karriereplanleggingen.
Studenter har nytte av å teste språkkunnskapene sine før de begynner på et studieprogram. Å lese en traktat, skrive et prosesskriv eller prosedere på et andrespråk krever et langt høyere nivå enn vanlig samtale. Studieprogrammene publiserer språkkravene sine, og juridiske emner på et fremmedspråk kan kreve språktester på avansert nivå.
Og i Canada?
I Canada vurderer National Committee on Accreditation (NCA) den juridiske utdanningen og erfaringen til personer utdannet utenfor Canada, samt kandidater med utdanning i sivilrettslige rettssystemer som ønsker å praktisere i en common law-provins. Prosessen omfatter en søknad, en vurdering, eventuelle krav (emner eller eksamener) og deretter et kvalifikasjonsbevis som gir adgang til å søke opptak til en advokatforenings yrkesopplæringsprogram. Eksamenene kan avlegges på nett. University of Ottawa / Université d’Ottawa beskriver også et Programme de pratique du droit, som tilbys på fransk og er akkreditert av Law Society of Ontario som et alternativ som tilsvarer den praktiske opplæringsperioden: omtrent 4 måneder med simulert praksisopplæring, etterfulgt av en praksisplass.
StudyCanada tilbyr blant annet siden til det juridiske fakultetet ved McGill University, siden til det juridiske fakultetet ved Université de Montréal, siden til common law-avdelingen ved University of Ottawa / Université d’Ottawa og siden til det juridiske fakultetet ved University of Toronto. Hver av dem gir nærmere opplysninger om opptak av internasjonale studenter.