Universitet, campus og klasse: tre ulike størrelser
Før du sammenligner to læresteder, bør du spørre deg hvilket studenttall det er snakk om. Det totale antallet studenter gir et inntrykk av størrelsen på et universitet; antallet på en campus beskriver et bestemt sted; antallet i en klasse gjelder en konkret aktivitet. Dette er ikke tall som kan brukes om hverandre.
Ved The University of British Columbia (UBC) hadde rapporten for 2025-2026, per 1. november 2025, 60 309 studenter på bachelor- og høyere grads nivå i Vancouver, mot 11 791 i Okanagan. Disse tallene utelukker den separate kategorien «residents». De viser en forskjell i størrelse mellom campusene, men sier ikke hvor mange som vil delta på et bestemt kurs.
Når du sammenligner alternativene dine, bør du først finne ut hvilken campus du vil studere ved, og deretter se på de obligatoriske kursene i studieprogrammet du er interessert i. Hvis du ennå ikke har bestemt deg for fagområde, kan du ta noen representative kurs fra hvert av områdene du vurderer. Da får du mer konkrete spørsmål å stille.
Små klasser: Hvordan tolke et gjennomsnitt?
I sin guide med generell informasjon for 2026-2027 oppgir Université de Moncton en gjennomsnittlig klassestørrelse på 27 personer og opplyser at 75 % av kursene tilbys i grupper på 30 personer eller færre.
Disse tallene gir et utgangspunkt, ikke et løfte for hvert enkelt kurs. Guiden angir verken måleår eller beregningsmetode, og resultatene er ikke fordelt etter campus eller fagområde. Årstallet i tittelen betyr derfor ikke at dataene ble samlet inn i 2026-2027.
Et gjennomsnitt er heller ikke en øvre grense: Noen grupper kan være større. Spør om det finnes nyere tall for kursene du er interessert i, særlig på første studieår. Sjekk også om tallene gjelder campusen din, og om de omfatter praktiske økter.
Se på alle undervisningsformatene
På en campus med mange studenter foregår ikke nødvendigvis alle aktivitetene i store grupper. Ved UBC Vancouver omfatter noen kurs mindre diskusjonsøkter i tillegg til forelesningen. Når en slik gruppe finnes, må du melde deg på den separat. Det tilbys imidlertid ikke i alle kurs.
En nyere kursplan eller et eksempel på en timeplan kan hjelpe deg med å forstå hvilke aktiviteter som tilbys. Bruk de samme spørsmålene for hvert av alternativene dine:
| Se nærmere på | Spørsmål du kan stille |
|---|---|
| Forelesning | Hvor mange deltar vanligvis, og hvordan kan jeg stille spørsmål? |
| Diskusjon eller praktisk økt | Er det planlagt en økt i en mindre gruppe? |
| Oppfølging | Hvem leder økten, og hvem kan jeg be om en forklaring? |
| Oppgaver | Hvordan kan jeg få tilbakemelding på en rettet oppgave? |
Denne oversikten rangerer ikke universitetene. Den hjelper deg med å finne muligheter for utveksling og dialog som er viktige for deg, i kursene du faktisk vil ta.
Undervisere og støtte: Hvordan få hjelp?
Størrelsen på lærestedet er ikke nok til å avgjøre om du får møte en underviser. Ved UBC Vancouver har de fleste underviserne kontortid; hvordan møter organiseres, avhenger blant annet av kurset. Dette garanterer ikke ubegrenset tilgjengelighet.
Finn ut når kontortiden er, om du må bestille time, og om det er mulig å møtes på nett. Spør også hvem du kan kontakte for å diskutere en oppgave eller få en forklaring etter en forelesning.
Støtte kan også tilbys på andre måter. På campusen i Moncton tilbyr Université de Moncton gratis faglig veiledning fra medstudenter, individuelt eller i grupper, samt studentmentoring og et franskspråklig hjelpesenter. Denne informasjonen gjelder campusen i Moncton. Hvis du skal studere et annet sted, bør du undersøke tilbudene, fagene de dekker, kapasiteten og hvordan du får tilgang til dem separat.
Hvis regelmessig oppfølging er viktig for deg, bør du sammenligne de konkrete tilbudene i stedet for å anta at et lite universitet nødvendigvis er mer tilgjengelig.
Stipend: Sammenlign vilkårene, ikke størrelsen
Størrelsen på et universitet gjør det ikke mulig å utlede hvor sannsynlig det er at du får økonomisk støtte. Når du sammenligner stipend, bør du heller se på hvem de er for, hvor lenge de varer, kriteriene og hvordan du søker.
Ved McGill er for eksempel et sentralisert inngangsstipend på 3 000 canadiske dollar for ett år ikke fornybart. Kvalifiserte søkere som oppfyller minstekravene, vurderes automatisk, men tildeling er ikke garantert. Det kreves en egen søknad om større stipend, og fornyelse er betinget av bestemte vilkår. Det gjelder også unntak avhengig av studieprogram.
McGill beskriver også behovsprøvd tilleggsstøtte for studenter på bachelornivå, inkludert internasjonale studenter. Støtten kan gis som lån eller stipend og vurderes ut fra den enkeltes situasjon. Verken tildeling eller full finansiering er garantert.
For hver støtteordning du vurderer, bør du notere studentstatusen din, hvilket studienivå den gjelder, søknadsfristen, hvilke dokumenter som kreves, og vilkårene for fornyelse. En støtteordning som omtales av et lærested, er ikke nødvendigvis tilgjengelig for alle søkere.
Sett opp et budsjett med og uten stipend
For hvert alternativ bør du anslå skolepengene og andre studieutgifter, og deretter levekostnader som bolig, mat, transport og etablering. Bruk gebyrkategorien som gjelder for din situasjon, og sammenlign like lange perioder: Et studieår tilsvarer ikke nødvendigvis et helt år med utgifter.
Gjør deretter to beregninger:
- Uten ny støtte: Trekk allerede bekreftet støtte fra de forventede utgiftene. Restbeløpet må dekkes av andre midler.
- Med den omsøkte støtten: Legg det forventede stipendet til separat for å se hva det vil utgjøre dersom du får det.
UBC anbefaler internasjonale studenter som ikke har fått stipend, å budsjettere for hele kostnaden ved utdanningen. Dette er universitetets råd om økonomisk planlegging, ikke en immigrasjonsregel. Sjekk også om en bekreftet støtteordning dekker bare ett år, eller om fornyelse avhenger av vilkår.
Universiteter: tre steder å begynne
Eksemplene i denne guiden belyser ulike spørsmål; de utgjør ikke en rangering. StudyCanada-profilene kan hjelpe deg med å finne disse lærestedene. Bekreft direkte med dem opplysninger som gjelder campusen din, studieprogrammet du vurderer og året du begynner.
- Université de Moncton: Ta utgangspunkt i klasseindikatorene i guiden for 2026-2027, og spør deretter etter tall for kursene du er interessert i. Støttetilbudene som omtales her, gjelder campusen i Moncton.
- The University of British Columbia: Skill mellom Vancouver og Okanagan, og undersøk deretter undervisningsformatene i studieprogrammet ditt. Diskusjonsøktene som omtales ovenfor, gjelder kursbeskrivelsen for Vancouver.
- McGill University: Sammenlign vilkårene for inngangsstipend og behovsprøvd støtte ut fra profilen din.
At det finnes en profil, bekrefter verken at et bestemt studieprogram tilbys, eller at du er kvalifisert.
Hvordan velge ut fra prioriteringene dine?
Hvis du ønsker å delta ofte i undervisningen, bør du legge stor vekt på størrelsen og organiseringen av gruppene du skal følge. Hvis det viktigste for deg er å kunne be om hjelp, bør du undersøke kontortid og tilgjengelige støttetjenester. Hvis budsjettet er avgjørende, bør du sammenligne kostnadene med og uten ytterligere støtte.
Før du bestemmer deg, bør du notere svarene på disse fem spørsmålene for hvert alternativ:
- Hvor mange studenter har det nylig vært i de obligatoriske kursene jeg er interessert i?
- Hvilke kurs omfatter diskusjoner eller praktiske økter i små grupper?
- Hvordan kan jeg møte en underviser eller få tilgang til faglig veiledning på campusen min?
- Hvilke støtteordninger passer for studentstatusen min, og hvilke krever en separat søknad?
- Hvilket beløp må jeg finansiere uten å regne med stipend jeg ennå ikke har fått svar på?
Ta vare på svarene sammen med datoen og hva de gjelder: campus, kurs og studieår. Hvis informasjon mangler, bør du gjøre det til et spørsmål du stiller, ikke en fordel du antar at du får. Størrelsen er et utgangspunkt, ikke en dom: Valget avhenger av undervisnings- og finansieringsvilkår du kan undersøke.