Gjenkjenn alt som endres samtidig
Å komme til utlandet samler ofte oppgaver du aldri har måttet løse samtidig: forstå en timeplan, velge bolig, snakke et annet språk og bygge nye relasjoner. Selv når prosjektet har vært planlagt lenge, kan denne opphopningen være slitsom. Det er mer nyttig å identifisere de konkrete situasjonene som tynger deg, enn straks å konkludere med at du har valgt feil.
Uttrykket «kultursjokk» kan hjelpe med å sette navn på en del av opplevelsen, men beskriver ikke automatisk alle vansker en student har. Et økonomisk problem, en uklar studieinstruks eller diskriminering krever konkrete svar. Ikke reduser dem til en fase du bare må tåle mens du venter på å bli bedre tilpasset.
En ressurs fra UBCs Learning Commons presenterer variasjonen i tilpasningsopplevelser. Den er et holdepunkt for å reflektere over egne erfaringer, ikke et verktøy for å stille diagnose. Du kan kjenne deg igjen i enkelte beskrivelser og ikke i andre. Opplevelsen din trenger ikke å følge samme faserekkefølge som en annen persons.
Del opp en vanske for å kunne handle
Ta en nylig situasjon som skapte problemer, og beskriv fakta. For eksempel: du gikk glipp av en opplysning i undervisningen, vet ikke hvem du skal be om et dokument, eller føler deg alene under måltidene. Unngå å skrive bare «alt er vanskelig». En presis beskrivelse gjør det mulig å søke egnet hjelp og se hva som endres etter en handling.
Skill deretter mellom informasjon, øvelse og støtte. Manglende informasjon kan løses med et spørsmål til riktig kontor. En ny ferdighet krever noen ganger trening. Et behov for å bli lyttet til eller få behandling fortjener en utdannet kontaktperson. Å be om riktig ressurs hindrer at du gjør mange henvendelser til personer som vil hjelpe, men ikke kan håndtere saken.
I et oppdiktet eksempel tenker Ana først at hun ikke klarer å følge studiet. Når hun noterer vanskene, oppdager hun at lesingen tar mye tid, og at oppgaveinstruksjonene fortsatt er uklare. Hun bestiller time hos skrivehjelpen og ber læreren om avklaring. Problemet blir et sett med håndterbare oppgaver i stedet for en samlet dom over evnene hennes.
Bygg en tilstrekkelig stabil rutine
Velg noen faste punkter i uken: undervisningstider, arbeidsperioder, måltider og kontakt med nærstående. Rutinen trenger ikke å være rigid. Den reduserer antallet daglige beslutninger mens du fortsatt lærer stedene og fremgangsmåtene å kjenne. Enkel organisering kan gi mer energi til nye opplevelser.
Forbered vanlige reiser og innkjøp slik at de krever mindre innsats. Finn et studiested, en tilgjengelig butikk og nyttige campuskontakter. Noter hva som faktisk fungerer for deg. Du trenger ikke å kopiere livsstilen til en medstudent med annet budsjett, annen bolig eller andre tider.
Gi også plass til kjente vaner: et måltid du liker å lage, en kreativ aktivitet, lesing eller en samtale på ditt eget språk. Disse holdepunktene kan eksistere sammen med utforskingen av det nye miljøet. Tilpasning betyr ikke å gi avkall på alt som var viktig før avreise, eller å bevise integrering ved å unngå dine nærstående.
Lær forskjeller uten å gjøre mennesker til stereotyper
Når en samtale overrasker deg, se etter flere mulige forklaringer. Et kort svar kan skyldes tidspress, en personlig vane eller en administrativ instruks. Det beviser ikke alene en egenskap ved et helt land. Be om presisering når saken betyr noe, i stedet for å lage en generell regel fra ett møte.
Du kan stille enkle spørsmål: «Hvordan pleier dere å gjøre dette arbeidet?» eller «Hva forventer dere før vårt neste møte?» De lar deg lære en lokal praksis uten stadig å måtte unnskylde deg. Du har også erfaringer og ferdigheter som kan berike gruppen; interkulturell læring går ikke bare én vei.
Hvis situasjonen går utover en misforståelse og innebærer trakassering eller diskriminering, oppsøk lærestedets kompetente ressurser. Noter fakta og spør om støtte eller muligheter for varsling. Du trenger ikke å betrakte respektløs behandling som en skikk du må godta for å få et vellykket opphold.
Velg støtte etter behovet
Det internasjonale kontoret kan vise deg relevante ressurser, men samme team håndterer ikke alle temaer. University of Ottawa presenterer for eksempel flere atskilte tjenester for internasjonale studenter, blant annet mentorordninger, språk, forsikring og innvandringsrådgivning. Finn den tilsvarende organiseringen ved eget lærested og kontroller tilgangsvilkårene.
Før en avtale, forbered to eller tre spørsmål og nyttige dokumenter. Forklar tydelig hva du allerede har prøvd, og hva som fortsatt er fastlåst. Hvis den første personen ikke har kompetanse til å svare, spør om tjenestens navn og hvordan du kontakter den. En henvisning er mer nyttig med en konkret handling enn bare et kontornavn.
Når helse eller sikkerhet står på spill, kontakt en kvalifisert ressurs. Du trenger ikke å vente til en vilkårlig dato med å be om hjelp. Denne veiledningen foreslår en metode for organisering og refleksjon; den kan ikke vurdere psykisk lidelse eller erstatte profesjonell oppfølging. Ved umiddelbar fare, kontakt nødetatene.
Ha realistiske forventninger til relasjoner
Relasjoner bygges ofte gjennom gjentatte møter. En vellykket aktivitet gir ikke nødvendigvis et umiddelbart vennskap, og en kort samtale er ikke nødvendigvis avvisning. Velg sammenhenger du kan vende tilbake til: verksted, prosjekt, studiegruppe eller egnet idrettsaktivitet. Fortrolighet utvikles lettere når dere deler en konkret oppgave eller interesse.
Hvis store arrangementer gjør deg sliten, se etter mindre formater. Du kan foreslå å jobbe en time på biblioteket eller spise etter undervisningen. En konkret invitasjon er enklere å takke ja til enn et vagt prosjekt. Respekter også andres avslag og begrensninger; målet er gjensidige relasjoner, ikke å lykkes med hvert forsøk.
Fortsett å snakke med nærstående om det som faktisk skjer, både fremskritt og vansker. Du trenger ikke å fremstille oppholdet som en perfekt suksess for å rettferdiggjøre avreisen. En ærlig beskrivelse gjør støtte lettere og hindrer samtidig at hver dårlig dag tolkes som en endelig konklusjon på hele opplevelsen.
Gjør en vurdering som viser konkrete fremskritt
Etter noen uker, sammenlign situasjonen med observerbare holdepunkter: klarer du å komme til undervisningen, stille et spørsmål, bruke tjenestene og organisere en dag? Noter også hva som fortsatt trenger hjelp. Denne vurderingen er mer nyttig enn å sammenligne med reisebilder eller svært positive fortellinger andre studenter publiserer.
Velg deretter én eller to realistiske handlinger for neste periode. En avtale, en regelmessig aktivitet eller en avklaring kan være nok til å løse en viktig vanske. Tilpasning bygges gjennom slike konkrete justeringer, med rett til å be om støtte og endre organiseringen når behovene endres.