Fire formater som kan overlappe
Ordene «kurs», «verksted», «laboratorium» og «prosjekt» gir noen holdepunkter, men beskriver ikke i seg selv hva en undervisningsøkt innebærer. Punktene nedenfor kan hjelpe deg med å forberede spørsmål; betydningen kan variere fra skole til skole og mellom fag.
| Format | Hva du kan gjøre | Spørsmål du kan stille |
|---|---|---|
| Kurs | Lytte til en forklaring, diskutere, lese eller gjøre øvelser. | Hvor stor plass får praktisk arbeid i løpet av økten? |
| Verksted | Prøve en teknikk, bruke verktøy eller lage noe med utgangspunkt i instruksjoner. | Får alle øve og få tilbakemeldinger? |
| Laboratorium | Observere, teste en idé, gjøre målinger eller anvende begreper. | Hva gjør elevene selv, og hva må de forklare? |
| Prosjekt | Utforme noe eller søke etter et svar på et spørsmål, alene eller sammen med andre. | Hvordan følges arbeidet opp og vurderes? |
Disse formatene utelukker ikke hverandre. Et prosjekt kan foregå i et laboratorium, og et kurs kan veksle mellom forklaringer og øvelser. University of Waterloo beskriver praktiske aktiviteter som inngår i kurs, og laboratorier der man observerer eller anvender begreper. Definisjonene gjelder universitetets egen kontekst etter videregående opplæring: De kan hjelpe deg med å sammenligne, uten å påtvinge alle skoler et bestemt begrepsapparat.
Prøv flere tilnærminger til samme tema
For å utforske hva du foretrekker, kan du velge et enkelt spørsmål, for eksempel: «Hvordan kan man lage en papirstøtte som står støtt?» Deretter kan du:
Finn din vei. Vi hjelper deg å se mulighetene.
Et studieprogram, en skole eller et sted å begynne? Fortell oss hva du tenker, så utforsker vi neste steg mot studier i Canada.
La oss begynne med deg.
Vi bruker kontaktopplysningene til å svare på henvendelsen din.
Takk for henvendelsen.
Henvendelsen din er registrert. Vi fortsetter på e-post.
- Lese eller lytte til en kort forklaring om former og stabilitet og så forklare den med egne ord.
- Lage en papirstøtte, prøve en endring og observere hva som skjer.
- Presentere løsningen din for en annen person og forklare valgene dine og hva du ville endret.
Etter hvert trinn kan du notere hva du syntes var interessant, hva du tror du har forstått, hva som virket vanskelig, og hvilken hjelp du fikk. Be personen som følger deg opp, om en konkret tilbakemelding, og se deretter om du får lyst til å endre det du har laget.
Dette er ikke en test av læringsstil. Trinnene stiller ikke nøyaktig de samme kravene: Temaet, instruksjonene, tiden og hjelpen kan påvirke opplevelsen din. Øvelsen skal hjelpe deg med å finne bedre spørsmål å stille, ikke med å konkludere med at bare ett format passer for deg.
En preferanse er ikke en merkelapp
Du kan like å begynne med en demonstrasjon og deretter ville prøve selv. En annen gang foretrekker du kanskje å lese før du setter i gang. Det nyttige spørsmålet er derfor ikke bare «er jeg en praktisk type?», men også «hvilke forklaringer og hvilken oppfølging trenger jeg for å komme videre?»
I en studie publisert i 2020, med elever på femte trinn, fant forskerne ikke at det å presentere informasjon i den formen som samsvarte med elevenes visuelle eller auditive preferanse, forbedret forståelsen. Studien sammenlignet ikke alle kurs, verksteder og prosjekter, og gir ikke grunnlag for å konkludere med at individuelle preferanser er unyttige. Den oppfordrer oss til ikke å gjøre en preferanse om til en endelig diagnose.
Sammenlign to konkrete aktiviteter
Hvis to alternativer virker interessante, kan du be om et eksempel på en undervisningsøkt eller en oppgave for hvert av dem. Tabellen nedenfor tilpasser spørsmål om kursutforming som er foreslått av det pedagogiske senteret ved Waterloo. Den kan strukturere en samtale, men kan ikke forutsi om du vil lykkes.
| Punkt å sammenligne | Hva du bør spørre om |
|---|---|
| Aktiviteter | Hva skal jeg gjøre i løpet av en undervisningsøkt? Hvor ofte får jeg øve? |
| Instruksjoner og selvstendighet | Får man konkrete trinn å følge, eller må man selv bestemme hvordan man går videre? |
| Oppfølging | Hvem svarer på spørsmål? Når får man tilbakemeldinger, og kan man rette arbeidet sitt? |
| Individuelt arbeid og gruppearbeid | Hvilke oppgaver gjør man alene eller i gruppe? Hvordan vurderes hver enkelts bidrag? |
| Vurdering | Er det eksamener, rapporter, presentasjoner eller arbeider som skal leveres inn? Hva er det man prøver å vurdere? |
| Praktiske forhold | Hvilket utstyr trengs, og hva stilles til rådighet? Hvilket språk brukes, hva er timeplanen, og hvilken støtte eller tilrettelegging er tilgjengelig? |
Tenk deg to hypotetiske alternativer. I det første følger en individuell øvelse etter en demonstrasjon, og man får tilbakemeldinger i løpet av økten. Det andre er et mer åpent gruppeprosjekt med en avsluttende presentasjon. Én ungdom kan foretrekke friheten i prosjektet; en annen kan ønske tydeligere trinn. I begge tilfeller bør du også spørre hva du må lese, forberede og levere inn: En tiltalende aktivitet oppsummerer ikke hele arbeidsmengden.
Når du sammenligner, kan du notere hva som er bekreftet, hva du fortsatt må spørre om, og hva som er spesielt viktig for deg. En beskrivelse eller en kursplan kan være et utgangspunkt; en samtale med skolen kan klargjøre hva som faktisk skjer.
Hva med Canada?
Canada har ikke et integrert nasjonalt utdanningssystem: Provinsene og territoriene organiserer skolesystemene sine. Hvilke muligheter du bør undersøke, avhenger derfor av territoriet, skolenivået og hvilken skole du vurderer.
I British Columbia kombinerer for eksempel læreplanen Applied Design, Skills, and Technologies design, skapende arbeid og utvikling av praktiske ferdigheter, med en progresjon fra kindergarten til 12. klassetrinn. Dette er et eksempel på praktisk arbeid integrert i den provinsielle læreplanen, ikke et løfte om at en bestemt skole tilbyr et verksted eller et bestemt tilbud.
Hvis en ungdom vurderer en skole i Canada, bør dere spørre hvilke kurs og aktiviteter som faktisk tilbys på det aktuelle nivået, på ønsket språk, og hvordan tilgang til utstyr og støtte organiseres. Hvis dere også vurderer studier etter videregående, bør dere stille de samme spørsmålene til hver institusjon: Universitetseksemplene i denne guiden beskriver ikke automatisk undervisningen ved en videregående skole.
Forbered samtalen i familien
Ungdommen kan begynne med å beskrive en aktivitet hen likte: Hva gjorde hen, hva forsto hen, eller hva fikk hen lyst til å gjøre igjen? Foreldrene kan hjelpe med å skille mellom interessen for temaet og arbeidsvilkårene: instruksjoner, tid, gruppe, utstyr eller hjelp som ble gitt.
Før dere velger, kan dere plukke ut to eller tre spørsmål fra tabellen som er særlig viktige, og spørre skolen om det er mulig å observere eller prøve en aktivitet. Hold flere muligheter åpne: Målet er ikke å finne en merkelapp, men en læringserfaring der dere forstår aktivitetene, kravene og støtten.


